Tid

Vel, eg har nettopp sotte her å sett Marley and Me, som e en fantastisk skjønn film, den fikk meg til å tenke på livet, ka eg egentlig har fått utav livet...
vel min første tanke va "ingenting", min andre tanke va "jobb, venner, kirken, Brann..." osv, sånne små ting i hermetegn.
Kor mye har eg klart av de tingene eg alltid har drømt om då?
vel.. Eg har vert i Venezia, eg har en del venner, eg har fått drømmejobben på Statsraad Lehmkuhl, der eg har drømt å jobbe siden eg va liten! eg har vert på Old Trafford, eg har sett Brann vinne seriegull, eg har 3 døds herlige nivøer og 4 søsken som eg e døds gla i, en familie som eg bryr meg om...
så tenker eg igjen, koffor sitter eg her å tror atte livet mitt er så dårlig? fordi eg isje har fått et par av de tingene eg ønsker meg ennå?! gu så bortskjemt eg e....
som de sa i Marley and Me "a dog has no need for a fancy car or a big home or designers clothes, a dog doesn't care if you are rich or pore, big or small, smart or dum. Give him your heart and he'll give you his.
tenk vist alle mennesker bare hadde vert sånn og...

men i den filmen finner man også ut atte når man har d man ønsker seg, begynner nye drømmer å ta til, man ønsker seg dermed somoftes det motsatte av det man har... på en måte...
men eg ønsker meg isje d motsatte, eg ønsker meg bare oppover...
når e singel ønsker man seg en kjæreste, når man har kjæreste ønsker man seg en bedre kjæreste, når man har en bedre kjæreste ønsker man seg en mann osv. men man ønsker seg alltid noe bedre, UANSETT...
det er viktig å drømme, og alltid ha et mål å strekke seg etter, men ka om man når alle målene då? eller ingen av målene? ka skjer då?
blir man då sånn som meg, at man blir sittende å fundere på kor mye man har oppnådd i livet? men igjen, eg har jo oppnådd noe av det... eg har kjempet på helt te eg har klart d, men koffor klarer eg isje då å få d eg hadde mest lyst å ha i hele verden?!
Fordi eg e dum... fordi eg ALLTID e nødt å ønske meg noe bedre... men så va jo d meste bedre enn dette då.. -.- eg blir forvirret av meg sjøl...
samtidig så sitter eg her å hører på en sang som pappa lagde når eg va liten, eg kjem heim... og eg tenker kor mye eg savner den tiden... den tiden kor alle brydde seg om meg og eg va kongen i verden... no e eg bare en liten narr...
filosofering e sundt... tror eg ihvertfall... no e d bare 14 dager te eg begynner å jobbe :S
og i måren/i dag ska eg te Bærum å se fotballkamp...
jaja... sånn e d...